Matens år

Vi er hva vi spiser. På tide å ta et nærblikk på forholdet mellom matproduksjon og miljø – og gi meg selv en ny utfordring.

Miljø og klima er et viktig politikkområde for SV. Vi er opptatt av å sikre en grønn og rettferdig utvikling i Norge og i verden. For å redde miljøet trengs det store grep nasjonalt og internasjonalt, bl.a gjennom forpliktende regelverk og lovendringer. Norge må ta ansvar for å redusere våre direkte og indirekte utslipp gjennom petroleumsindustrien, og vi må sikre varig vern av Lofoten, Vesterålen og Senja. På lokalt nivå har kommunen en viktig rolle å spille som tilrettelegger og pådriver, noe Tromsø kommune blant annet gjør når vi skal vedta ny klima- og miljøplan denne høsten. Men: Miljøkamp er en altfor viktig jobb til at den kun kan overlates til politikere og byråkrater. Derfor er jeg også opptatt av å ta klimagrep privat. Elsykkel er et eksempel på et slikt klimagrep som riktignok er lite, men samtidig helt konkret. Ved å bytte ut noen av de daglige bilturene med sykkel har jeg spart klimaet for CO2 samtidig som jeg sparer penger og får bedre helse. Nå som jeg har fått etablert elsykling som en vane, er det på tide å gi meg selv noen nye utfordringer. Det neste skoleåret blir derfor matens år.

Matproduksjon er en viktig kilde til CO2-utslipp, både nasjonalt og ikke minst globalt. Særlig kjøttproduksjon er en klimaversting, fordi det kreves store mengder soyabasert kraftfor for å fremstille ett kg kjøtt. Selvsagt er det også store forskjeller mellom land og mellom ulike typer kjøtt. Nordnorsk lammekjøtt produsert på utmarksbeite er noe annet enn storfekjøtt fra store kjøttfabrikker. Likevel er det ingen tvil om at økt kjøttforbruk gir økte klimagassutslipp. En studie av norske husholdninger karbonfotavtrykk viser for eksempel at vi har økt utslippene våre fra mat med en tredjedel fra 1999 til 2011, bl.a. som følge av 13 % økt kjøttforbruk (kilde: http://forskning.no/2015/04/dette-er-livet-ditt-i-co2-utslipp).

Samtidig som matproduksjon fører til store klimagassutslipp, er det store mengder mat som aldri kommer frem til tallerkenen. Globalt kastes det 1,3 milliarder tonn mat. To tredjedeler kastes hos produksjonsleddet. Det er blant annet et stort problem at store supermarked-kjeder stiller så strenge skjønnhetskrav til produktene de kjøper at store mengder fullt spiselig mat kastes rett fra åkeren. I Norge kastes det om lag 377000 tonn mat hvert år . 225000 tonn av dette kastes i husholdningene. Hver nordmann kaster i snitt 50 kg mat i året (kilde: http://forskning.no/2015/04/dette-er-livet-ditt-i-co2-utslipp). Da er “nødvendig# matavfall som skall og beinrester trukket fra.

Jeg tror at jeg og min familie er omtrent som gjennomsnittet i Norge. Vi spiser langt mer kjøtt enn det jeg kan huske at jeg gjorde i min barndom. Og vi kaster mat som kunne ha vært spist. Enten det er snakk om rester fordi vi har laget for mye, mat som har gått ut på dato uten å ha blitt spist, eller mat som blir utkonkurrert av nyinnkjøpt ferskvare, f.eks. halvgamle brød. Mye av dette kunne ha vært unngått gjennom god planlegging, men planlegging tar tid. I alle fall til å begynne med, inntil man får gode vaner. Når hverdagene begynner å suse rundt ørene på oss, med alt det innebærer av korte ettermiddager, lavt blodsukker og lite tid, vet jeg at det har lett for å glippe. Når man skal handle middagsmat på tom mage blir det kjøpt inn mye som til syvende og sist ikke blir spist. Jeg regner ikke med at vi automatisk kommer til å bli mye flinkere, men jeg tror at det å lage en ukesplan for middagene er en viktig suksessfaktor. Vi har hatt det før – utfordringa er (nok en gang)å få til å gjennomføre det over tid.

For å redusere klimagassutslipp knyttet til mat er det to enkle råd: Spis mindre kjøtt, og kast mindre mat. Matens år skal altså handle om å bli flinkere til å følge disse rådene. Og jeg har allerede startet. Her er dagens lunsj – restene fra gårdagens middag.

20160822_152630

PS: Det finnes mange gode informasjonssider og ressursbanker knyttet til mat, klimagassutslipp og matsvinn på nettet. Her er noen av de jeg fant i forbindelse med skrivinga av dette innlegget:

PPS: Det trengs selvsagt også gode politiske tiltak for å redusere matkasting. I Frankrike har man innført forbud. Egen bloggpost om mat-politikk følger snart.

 

 

 

Advertisements

2 thoughts on “Matens år

  1. Pingback: Helt fritt? | 365fri

  2. Pingback: Something´s gotta give… Om endringer, utfordringer og begrensninger | 365fri

Kommentarer?

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

w

Connecting to %s