Kan det fikses? Klart det kan!

Det finnes veldig mange ordtak og uttrykk som handler om reparere ting. Don´t fix it if it isn´t broken. Make-do and mend. Og så har vi barnetv-helten Byggmester Bob, som sier: Kan det fikses? Klart det kan!

Men sannheten er vel at vi blir stadig mindre flinke til å fikse ting. Forbruksforskning fra SIFO viser at nordmenn i gjennomsnitt kaster 23 kg klær i året! Noe av det som kastes har aldri vært brukt, og mye annet blir kanskje kastet fordi det har fått et lite hull, mangler en knapp eller har andre småfeil. Elektronikk, hvitevarer og sportsutstyr går gjerne samme veien når noe ryker. Hvis man prøver å få ting reparert oppdager man ofte at det er dyrere enn å kjøpe nytt. Noen ting er heller ikke laget for å kunne repareres. Jeg har for eksempel oppdaget at lyspærene i de fine små led-hodelyktene jeg kjøpte for noen år siden ikke kan skiftes, og dermed er hele lykta nå ødelagt fordi pæra har tatt kvelden. Det er ikke bare de billigste variantene som ikke kan repareres – også fine og dyre designerlamper lages nå med ledpærer som ikke kan skiftes. Det burde ikke være lov! (Som et minimum bør lamper uten utskiftbare pærer merkes slik at forbrukerne er klar over hva de får når de kjøper dem.)

Dagen etter at jeg postet forrige blogginnlegg, der jeg fortalte om kjøpestopp-forsettet mitt, begynte blenderen på kjøkkenmaskinen vår å fuske. Ganske typisk så klart. Jeg klarte ikke å finne noen kjøkkenmaskin-reparatører i Tromsø-området på nettet (hvis noen kjenner noen så tips meg gjerne!). Derfor begynte jeg å lete etter brukte blendere på Finn. Jeg fant et par, også noen som var helt ubrukte. Å kjøpe ubrukt blender på Finn er uansett bedre enn å kjøpe i butikk tenker jeg. Samtidig føltes det litt feil å skulle ha helt ny kolbe bare fordi en liten del på blenderen var slitt. Løsningen ble (forhåpentligvis) en nettside i England som solgte reservedeler av alle mulige slag til akkurat min type kjøkkenmaskin som er noen år gammel. Jeg satser på at jeg nå får en ny del og at blenderen kan fortsette å leve i mange år på kjøkkenet. Letingen etter en løsning tok noen timer. Hvis jeg ikke hadde bestemt meg for å ikke kjøpe noe nytt hadde jeg kanskje valgt den ”enkle” løsningen og kjøpt ny blender i butikken. Det kjente er som regel det enkleste, og jeg er rett og slett uvant med å skulle finne reparasjonsløsninger selv.

Når det ikke er et alternativ å kjøpe nytt blir det viktigere å ta vare på det en har. Buksa som mangler knapp blir ikke liggende bakerst i skuffa, den tas frem og fikses med en knapp fra en annen skuff. Sømmen på bluse-ermet legges opp på nytt. De slitne vinterskoene kan freshes opp med skopuss og nyvaskede skolisser. Det er utrolig mye som kan fikses i stedet for å erstattes med noe nytt. Mange av oss mangler ferdighetene som var en selvfølge for våre foreldre og besteforeldre. Som samfunn har vi blitt rikere, og tingene har blitt billigere – og lettere å erstatte. Men hvis vi skal unngå å overlate et helt uoverkommelig søppelberg til de neste generasjonene nytter det ikke å fortsette å kaste og kjøpe nytt.

Det meste kan repareres.

CASE 59 ON THE CASE PROJECT

(c) By Board of Trade (publisher/sponsor), Nachshen, Donia (artist), Her Majesty’s Stationery Office (publisher/sponsor) [Public domain], via Wikimedia Commons

Advertisements

Kommentarer?

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

w

Connecting to %s