De brennende hjerter

Hvert år når det nærmer seg 1. mai får jeg en sang på hjernen. Det er Rudolf Nilsen sin sang Revolusjonens Røst. Jeg er veldig glad i den sangen, både på grunn av styrken og taktfastheten i den og budskapet om å stå opp og ta kampen for ei bedre fremtid. ”Gi meg de brennende hjerter”. De som ”dristig vil skape en himmel her, efter sin egen skikk”

Samtidig er det enkelte deler av den som jeg egentlig synes hører hjemme på historiens resirkuleringsstasjon. Sangen starter med: ”Gi meg de rene og ranke, de faste og sterke menn.” En ting er nå at Rudolf Nilsen helt overser halvparten av alle mennesker i verden. Og forkjærligheten for de rene og ranke er i grunnen litt skremmende, hva slags menneskesyn er det?  I tillegg er jeg slett ikke sikker på at det er en fordel å  bare satse på de som, som det også heter, ”aldri gi tapt for tvil”. Jeg tror evne til tvil og tvisyn, å se nyanser og menneskelighet også i det svake, skakke og skeive er avgjørende viktig når vi skal ta kampen for et rettferdig samfunn. Derimot har jeg veldig sansen for linjen om de brennende hjerter. Det er så mye urettferdighet i verden og i lokalsamfunnet, så mange slags maktovergrep, det er fattigdom, krig, terror og forfølgelse. Og jeg skal være ærlig: Innimellom gjør det meg matt, og motløs. Men… det er jo akkurat da urettferdigheten vinner. Det er bare de brennende hjertene som kan skape forandring i verden.

En annen sangstrofe jeg også har tenkt en del på i det siste kommer fra en litt mindre klassisk 1.mai-sang. Det er nemlig refrenglinja fra Michael Jacksons Man in the Mirror. Han sier at vi må starte med mannen i speilet. Eller dama, da. Det som er så bra med å starte akkurat der er at det gir et håp. For hvis man synes det er vanskelig å gjøre noe med alt som er galt i verden på en gang, så kan man likevel begynne med seg selv, og faktisk gjøre en forskjell. Vi kan samle inn penger til proteseverkstedet i Gaza. Vi kan plukke opp søppel i fjæra i Tromsø og sørge for at plasten ikke havner i magen på en hval eller på oss selv. Vi kan sørge for at vår kommune ikke setter de ansatte sin pensjon og arbeidsforhold på spill ved å privatisere tjenester. Vi kan si nei til velferd basert på anbud og profitt, fordi hver skattekrone skal brukes til å gi velferd til innbyggerne våre.  Vi kan kreve at de vi kjøper møbler og klær fra skal skrive under på åpne sikkerhetskontrakter som sørger for trygge arbeidsforhold i alle land de driver virksomheten sin.

Politikk finnes i både små og store avgjørelser. Den globale rettferdighetskampen er i bunn og grunn bare summen av alle de lokale kampene som utkjempes i samfunn over hele verden. Hver lille handling kan virke uviktig og bagatellmessig, men det er summen av det enkeltmennesker gjør som til sammen forandrer verden.

”Kan hende det gjelder å redde vår jord”, skrev Rudolf Nilsen. Og det er jo akkurat det det gjør. Men det er ikke  bare noen få rene og ranke menn som skal endre verden. Det er oss alle sammen, mannen og dama i speilet.  Alle vi som til tross for tvil og mismot blåser liv i  brannen i hjertene våre – igjen og igjen.

God 1. mai, alle sammen!

11164757_10205689817660920_620938513122159390_n

Advertisements

Kommentarer?

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s